Teknikkutvikling

Teknikkutvikling er prosessen med å skape og forbedre teknologier, produkter og tjenester gjennom aktivitet som idéutvikling, forskning, design, prototyping, testing og implementering. Formålet er å gjøre ny kunnskap anvendelig og skape konkrete nytteverdier for brukere og samfunn.

Typiske faser inkluderer behovsanalyse, forskning og utvikling (R&D), konsept- og teknologivalidering, produksjonsmodeller og tester av prototyper, pilotering i praksis, skalaøkning og lansering, samt diffusjon og adopsjon i markedet eller fellesskapet.

Teknikkutvikling inneholder ofte et bredt fagfelt, inkludert ingeniørvirksomhet, informatikk, materialteknologi, design og brukeropplevelse, økonomi og policy. Metoder som bruker-sentrert design, iterativ utvikling og prosjektstyringsmodeller (for eksempel agile eller stage-gate) brukes for å håndtere risiko og usikkerhet.

Utøvelse skjer ofte i samarbeid mellom industri, akademia og offentlig sektor, noe som kan beskrives som en tri-partners eller "trippel helix"-modell. Offentlige forskningsmidler, standardisering og immaterielle rettigheter påvirker tempo og retning i teknikkutviklingen.

Drivkrefter inkluderer behov i markedet, bærekraft, digitalisering, produktivitetsvekst og politiske mål som energisparing og helseforbedringer. Utfall inkluderer ny teknologi, effektiv produksjon, nye tjenester og økonomisk vekst, men det kan også innebære risiko, høye kostnader, sikkerhets- og personvernutfordringer samt behov for kompetansebygging.

Vanlige områder for teknikkutvikling er informasjonsteknologi, helseteknologi, fornybar energi, produksjonsteknologi og transport og automatisering. Metodene og resultatene varierer mellom sektorer og over tid, men felles referansepunkter er behovet for ny kunnskap, investering og vurdering av samfunnsmessig effekt.