Sykdomsmodeller

Sykdomsmodeller er matematiske, statistiske eller beregningsbaserte representasjoner av hvordan sykdommer oppfører seg i en befolkning. De brukes til å beskrive spredning, utvikling og konsekvenser av sykdommer, og til å undersøke hva som kan skje under ulike forhold eller tiltak. Modelleringsarbeidet gjør det mulig å teste hypoteser og få innsikt uten å vente på fullstendige observasjoner.

Den tekniske landscapeen omfatter flere typer. Det finnes deterministiske modeller som gir presise, gjengitte utfall gitt antatte forhold, og stokastiske modeller som inkluderer tilfeldighet og usikkerhet. Vanlige kompartmentmodeller deler befolkningen inn i grupper som mennesker befinner seg i over tid, for eksempel SIR- eller SEIR-modeller som beskriver sirkulasjon mellom susceptible, infectious og recovered grupper. Avanserte varianter inkluderer aldersstruktur, kontaktmønstre og geografiske eller afdelingsbaserte nivåer, samt agentbaserte modeller som simulerer individuelle aktører og deres interaksjoner.

Sykdomsmodeller anvendes til prognoser og scenarioanalyse, evaluering av tiltak som vaksinasjon, isolasjon eller sosial distansering, og til ressursplanlegging i helsesystemet. Data som brukes til kalibrering og validering hentes fra overvåkingssystemer, kliniske studier og historiske hendelser. Usikkerhet knyttes til parameterverdier, datakvalitet og modellantakelser, og det er vanlig å rapportere flere utfall og sensitivitet.

Begrensninger inkluderer forenklede antakelser om befolkningen, variasjon i opplysninger og utfordringer med modellvalidering. Som beslutningsverktøy er sykelingsmodeller viktig, men de skal brukes sammen med ekspertvurdering og tydelig kommunikasjon av begrensninger og usikkerhet.