Subendokardialt

Subendokardialt refererer til området av hjertemuskelen som ligger like under endokardiet, det innerste laget av hjerteveggen. Begrepet brukes i kardiologi for å beskrive iskemiske eller nekrotiske endringer som ikke omfatter hele hjerteveggen.

Subendokardialt infarkt, også kalt ikke-transmuralt infarkt, oppstår når blodtilførselen til en del av hjertet er delvis redusert eller midlertidig stilt utilgjengelig, slik at området under endokardiet blir nekrotisk uten full tykkelsesnekrose. Dette står i motsetning til transmuralt infarkt, som involverer hele veggen og ofte gir ST-høyning på elektrokardiogrammet.

Årsaker inkluderer partial occlusjon av en koronararterie, lavt blodtrykk eller lavt blodvolum, og alvorlig anemi eller andre tilstander som reduserer oksygenleveranse. Klinisk kan subendokardialt infarkt gi brystsmerter og tegn på iskemi, men forskjellen ligger ofte i ECG-mutasjon og biomarkører.

Diagnose baseres på en kombinasjon av klinikk, elektrokardiogram og blodmarkører. ECG viser ofte ST-segment depresjon og/eller T-bølgeinversjon i tilknyttede ledere, og troponin kan være forhøyet ved NSTEMI. Bildediagnostikk som ekkokardiografi eller magnetisk resonans kan bekrefte regionalt nedsatt bevegelse og avgrense omfanget.

Behandling følger ACS-prinsippene og inkluderer antitrombotisk og antiiskemisk behandling, nitrater, betablokkere og statiner, samt vurdering for koronarangiografi og mulig gjennoppretting av blodforsyning ved PCI eller bypasskirurgi. Prognosen er variabel og avhenger av størrelse, lokalisasjon og underliggende koronarsykdom.