Stikprøver

Stikprøver refererer til utvalg av en større gruppe som blir undersøkt for å trekke konklusjoner om helheten. Prøvene tas vanligvis tilfeldig eller systematisk for å få et representativt bilde av egenskaper som kvalitet, samsvar med krav eller forekomst av bestemte forhold, uten at alle enheter i populasjonen må undersøkes.

Et stikprøveoppsett inkluderer definisjon av populasjon, utvalgsteknikk, utvalgsstørrelse og beslutningskriterier for hva som utløser godkjenning eller avvisning. Vanlige metoder er tilfeldig utvalg, systematisk utvalg og stratifikasjon som legger opp utvalget etter kjennetegn som størrelse, produksjonslinje eller batch. I produksjon og kvalitetskontroll brukes ofte en akseptansplan, som bestemmer hvor mange enheter som må testes og hvilket akseptkriterium som må oppfylles for å godkjenne hele satsen eller avvise den.

I statistikk brukes stikprøver til å estimere populasjonsegenskaper som gjennomsnitt eller andeler, og resultatene uttrykkes ofte med usikkerhet og konfidensintervaller. Stikprøver gir effektivitet og kostnadsbesparelser, men risikoen for feil øker hvis utvalget ikke er representativt eller hvis avvikene er sjeldne eller ujevnt fordelt.

Anvendelser finnes innen produksjon, revisjon, miljø- og helsesikkerhet, og offentlig forvaltning. Kvalitet og tolkning av stikprøver avhenger av riktig utvalgdesign, riktig størrelse og tydelige beslutningskriterier for å sikre pålitelighet og troverdighet i konklusjonene.