Stamcellebaserte

Stamcellebaserte metoder refererer til medisinske tilnærminger som bruker stamceller for regenerasjon, erstatning eller modellering av sykdom. Begrepet dekker både kliniske behandlinger og forskningsstrategier der celler dyrkes, differensieres og/eller transplanteres for å forbedre vev- eller organs funksjon, eller for å bedre forstå sykdomsmekanismer.

Typer av stamcellekilder inkluderer embryonale stamceller (ESC), adulte stamceller som hematopoetiske stamceller i beinmargen eller annet vev, og induserte pluripotente stamceller (iPSC) som er generert fra voksne celler og kan gi pluripotente cellelinjer. ESC er omdiskuterte av etiske grunner, mens iPSC-teknologi gir potensielt mindre etisk belastning og bredere kliniske muligheter.

Bruksområder omfatter stamcelletransplantasjoner ved blodsykdommer som leukemi og lymfom, samt regenerativ medisin hvor stamceller kan bidra til å erstatte skadet vev i hud, øye, hjerte og nervesystemet. iPSC-teknologi brukes i sykdomsmodeller og legemiddelutvikling, og i enkelte tilfeller i kliniske studier. Stamcellebasert forskning bidrar også til prekliniske modeller som forbedrer forståelsen av sykdommer og behandlingseffektivitet.

Fordeler inkluderer potensial for reparasjon av skadet vev og personlig tilpassede behandlinger. Utfordringer omfatter risiko for immunreaksjon eller feil differensiering, mulig tumorvekst, samt behov for streng kvalitetskontroll, standardisering og kostnader. Etiske og regulatoriske spørsmål varierer mellom land og avhenger av stamcellekilde og anvendelsesområde.

Fremtiden forventes å bringe bedre differensieringsprosesser, økt sikkerhet og flere godkjente kliniske anvendelser, men realisering av bred klinisk nytte avhenger av videre forskning, regulering og kostnadseffektivitet.