Sprinklerirrigasjon

Sprinklerirrigasjon er en vanningsmetode der vann tilføres planter ved å sprøytes ut i luften fra sprinklerhoder som fordeler vannet over et ønsket område. Systemet bruker et nettverk av hoved- og fordelingsledninger som leverer presset vann til sprinklerne, ofte kontrollert av ventiler og tidsur eller automatiserte styringssystemer. Formålet er å gi en jevn vannfordeling som tar opp vannbehovet til avlingen og begrense fordamping og avrenning.

Et sprinkleranlegg består vanligvis av en vannkilde (pumpe eller reservoir), rørnett (hovedledninger og fordelingsledninger), filtrering og trykkregulering, sprinklerhoder, samt styringsutstyr som ventiler og tidsur. Det finnes ulike typer sprinklere, blant annet faste sprayhoder som sprer vannet i bestemte mønstre og roterende hoder som roterer og sprer mindre vann i en sirkel. Større anlegg inkluderer center-pivot- og lateral-move-systemer som dekker lange felter ved å bevege seg.

Fordeler med sprinklerirrigasjon inkluderer jevn vannfordeling, mulighet for å justere vanningsmengde etter behov, og bruk på flate eller kuperte arealer hvor andre metoder er utfordrende. Ulemper inkluderer høyere installasjons- og energikostnad, avhengighet av god vannkvalitet for å unngå tilstopping, samt venting og vind som kan påvirke fordelingen og effektiviteten.

Design og vedlikehold krever vurdering av jordtype, avlings vannbehov, infiltrasjonstakt, temperatur og vindforhold, samt regelmessig rengjøring, filtrering og kalibrering av hodene for å opprettholde god uniformitet. Sprinklerirrigasjon brukes bredt i jordbruk, hagebruk og landskapspleie.