Skriptspråket

Skriptspråket is a term used in Norwegian programming literature to refer to a class of languages designed for scripting tasks. It is not a single, standardized language, but rather a category of languages used to automate processes, glue together software components, and extend applications.

Characteristikkene of skriptspråk inkluderer vanligvis enkel og lesbar syntaks, tolket kjøretid og dynamisk typisering. De tilbyr ofte omfattende standardbiblioteker for tekstbehandling, fil- og nettverksoperasjoner, og muligheter for interaksjon med vertsapplikasjoner. Mange skriptspråk er designet for rask utvikling og fleksibilitet fremfor rå kjøretidsprestasjon.

Utførelse og miljøer varierer. Skriptspråk kan kjøre som standalone tolker, inne i en vertsapplikasjon gjennom et innebygd skriptmotor, eller i en kommandolinje- eller REPL-lignende arbeidsflyt. De støtter gjerne interaktiv bruk, batch-skript og hendelsesdrevet skriving, og tillater at brukeren endrer atferd uten å kompilere koden.

Historisk sett oppstod konseptet som en løsning for automatisering og rask utvikling i større systemer. Kjente eksempler på språk som ofte klassifiseres som skriptspråk, inkluderer Python, JavaScript, Lua, Tcl og Perl. Disse språkene har påvirket hvordan skriptmønstre brukes i programvareutvikling, blant annet som innbyggingsspråk i applikasjoner, til automatisering og til rask prototyping.

Fordeler ved skriptspråk er rask utvikling, portabilitet og enkel kobling mellom ulike verktøy. Begrensninger kan være ytelse sammenlignet med kompilert kode og behov for sikkerhetsvurderinger når man kjører ubekreftet skript i åpne miljøer.