Sirkulasjonssvikt

Sirkulasjonssvikt er en medisinsk tilstand der sirkulerende blod ikke leverer tilstrekkelig oksygen og næringsstoffer til kroppens vev, noe som fører til nedsatt perfusjon og potensiell organsvikt. Tilstanden kan være akutt og livstruende eller mer kronisk, og krever ofte rask vurdering og behandling for å opprettholde vital funksjon.

Hovedkategorier inkluderer hypovolemisk sjokk (tapt væske eller blod), kardielt sjokk (redusert pumpefunksjon i hjertet), distribuativt sjokk (vasodilatasjon ved sepsis, anafylaksi eller nevrodens påvirkning) og obstruktivt sjokk (hindringer i sirkulasjonen som tamponade, lungeembolier eller tension pneumothorax). Ofte opptrer blandete tilstander der flere mekanismer er til stede.

Klinikk og diagnostikk kjennetegnes av lavt blodtrykk, rask puls, forvirring eller nedsatt bevissthet, redusert urinproduksjon og kald eller klam hud. Anamnese og klinisk undersøkelse suppleres av laboratorieprøver (blodgass, lactat, base deficit, elektrolytter) og billeddiagnostikk. Invasiv monitorering og ultralyd (for eksempel FAST eller hjertediagnostikk) bidrar til å identifisere årsak og vurdering av perfusjonstilstand.

Behandling fokuserer på å sikre luftveier og oksygenforsyning, og å opprettholde adekvat perfusjon gjennom væsketilførsel, medikamentell støtte og behandling av underliggende årsak. Hypovolemisk sjokk behandles ofte med isotone væsker; ved vedvarende hypotensjon kan vasopressorbehandling være nødvendig. Kardielt sjokk krever inotrope medikamenter og vasopressorer; distributivt sjokk krever rask behandling av årsak (for eksempel antimikrobiell behandling ved sepsis); obstruktivt sjokk krever akutt fjerning av hindringen. Pasienter overvås kontinuerlig med vitale tegn, væske- og organfunksjon.

Prognose varierer og avhenger av årsak, hastighet på diagnose og respons på behandling. Tidlig identifisering og målrettet behandling forbedrer utfall betydelig. Forebygging fokuserer på rask behandling av risikofaktorer og å opprettholde god væske- og oksygentilførsel.