Risktoleransen

Risktoleransen er graden en person eller en organisasjon er villig til å akseptere risiko i jakten på finansielle mål, og den reflekterer villigheten til å tåle volatilitet i avkastning og potensielle tap.

Risktoleransen skiller seg fra risikovilje og risikokapasitet: Risikovilje angir hvor mye risiko som ønskes akseptert i prinsippet, mens risikokapasitet angir evnen til å tåle tap ut fra økonomiske ressurser og tidshorisont.

Faktorer som påvirker risktoleransen inkluderer tidshorisont, økonomisk situasjon, mål og forventet avkastning, likviditetsbehov, erfaring og kunnskap, personlig temperament og kulturelle forhold, samt markedsforhold og økonomisk usikkerhet.

Måling og styring gjøres ofte gjennom spørreskjemaer, stress- eller scenariostudier; resultatene brukes til å bestemme porteføljeallokering, diversifisering og investeringsstrategi. Risikotoleransen kan endre seg over tid, for eksempel ved livshendelser som jobbskifte, familieforhold eller pensjonering.

I praksis deles risktoleransen ofte inn i konservativt, moderat og aggressivt nivå. I organisasjoner fastsettes risikotoleranse som en del av risikostyringsrammeverk, med grenser og rapporteringskrav. Risktoleransen er derfor en sentral komponent i både personlig finans og organisatorisk risikostyring.