Restfuktighet

Restfuktighet, eller residual moisture, er den vannandelen som er igjen i et materiale etter tørking eller eksponering for omgivelsene. Det måles vanligvis som prosent av materialets vekt og påvirkes av temperatur og relativ luftfuktighet. Restfuktighet er viktig i bransjer som treverk, bygg, tekstiler og næringsmidler fordi den påvirker dimensjonsstabilitet, holdbarhet og videre bearbeiding.

Innen treverk er restfuktighet kritisk for stabilitet og styrke. For høy fuktighet kan føre til krymping, svelling og råte etter tørking, mens for lav fuktighet gjør treet sprøtt og vanskelig å bearbeide. Vanlige mål for bygningsbruk ligger ofte rundt 8–12 prosent ved normale forhold, med variasjon mellom treslag og klima. Måling gjøres med fuktmålere (pin-type eller dielektriske sensorer) eller ved ovnsbasert laboratorietest.

I betong og andre byggematerialer påvirker restfuktighet herding, vedheft og påføringer som gulvbelegg og maling. Høy restfuktighet kan hindre riktig herding og føre til senere skader. Målinger utføres on-site og i laboratorier ved hjelp av egnet fuktmåler eller gravimetrisk testing, og toleranser fastsettes i relevante standarder før installasjon av overflater og belegg.

Utenfor byggdelen gjelder restfuktighet også i tekstiler, matvarer og andre produkter der fuktinnhold styrer prosesser, tekstur og holdbarhet. Generelt bestemmes restfuktighet av forholdene i omgivelsene og tørkeprosessen, og overvåking av fuktinnhold er vanlig praksis i produksjon og senere installasjon.