Reostusriske

Reostusriske refererer til risikoen for skade som følger av eksponering for ioniserende stråling. Begrepet omfatter naturlig bakgrunnsstråling og stråling fra menneskelig aktivitet, som medisinsk bildediagnostikk (røntgen, CT), behandling med radioaktive legemidler, industriell radiografi og forskning. Risikoen varierer med dose, varighet og strålingstype, og kan være lav ved daglig eksponering og høy ved ulykker eller medisinske prosedyrer.

Helseeffekter deles gjerne inn i deterministiske effekter, som opptrer ved høye doser og kan føre til hudforandringer eller strålesyke, og stokastiske effekter, hvor sannsynligheten for kreft øker med dose, også ved lavere eksponering. Effektiv dose måles i millisievert (mSv), mens absorbert dose måles i grå (Gy). Radioaktivitet i en kilde måles i becquerel. Internasjonale retningslinjer fra ICRP og nasjonale myndigheter gir anbefalinger om sikre grenser og beskyttelsestiltak.

Beskyttelse og regulering følger ALARA-prinsippet (så lav som rimelig mulig). Typiske grenser i mange land er 20 mSv per år i gjennomsnitt for yrkesutøvere (over fem år), maksimalt 50 mSv i ett år, og 1 mSv per år for allmennheten. Tiltak inkluderer tid, avstand og skjerming, regelmessig dosimetri og bruk av personlig verneutstyr der det er nødvendig. Reostusriske vurderinger er relevante i helsevesen, industri og miljøforvaltning for å sikre at fordelene ved stråling oppveier risikoene.