Rekrystallisering

Rekrystallisering er en prosess innen materialvitenskap og kjemi som beskriver dannelsen av nye, dislokasjonsfrie korn i et deformert fast stoff, eller en metode for å rense et fast stoff ved å oppløse det i et løsningsmiddel og deretter la krystallene dannes ved avkjøling eller fordamping av løsningsmidlet. I praksis opptrer begrepet i to hovedkontekster: metallurgisk rekrystallisering og kjemisk rekrystallisering.

I metallurgi forekommer rekrystallisering når et deformert metall varmes opp til rekrystallisasjonstemperaturen, som ligger til omtrent en brøkdel av smeltepunktet for mange metaller. Den høyere energien lagret i dislokasjoner driver dannelsen av nye korn med lavere dislokasjonsdensitet. Nykornene dannes vanligvis ved korngrenser eller rundt andre partikler og vokser ved å erobre det deformerte matriks. Prosessen gjenoppbygger duktiliteten og endrer mekaniske egenskaper som hardhet og styrke i forhold til graden av deformasjon, temperaturen og tiden, samt legeringssammensetning og tilstedeværelse av andre faser.

Innen kjemi brukes rekrystallisering som en rensingsmetode der et fast stoff løses opp i et løsningsmiddel og krystalliserer ut igjen når løsningen blir mettet eller avkjølt. Viktige faktorer er valg av løsningsmiddel, temperaturforløp og hastigheten på avkjøling eller fordamping. God rekrystallisering gir høy renhet og ønsket krystallstørrelse, men for rask avkjøling kan felle ut urenheter sammen med krystallene.