Radiojodbehandling

Radiojodbehandling er en medisinsk behandling der radioaktivt jod, vanligvis jod-131, brukes til skille seg av eller ødelegge deler av skjoldbruskkjertelen. Strålingen avgis i form av beta- og gamma-stråler; beta-strålingen ødelegger overflødig vev i kjertelen, mens gamma-strålen gjør at pasienten kan undersøkes med bilder. Behandlingen foregår vanligvis som en enkel oral dose i kapsel eller løsning og kan være poliklinisk.

Indikasjoner omfatter hyperthyreose forårsaket av Graves’ sykdom eller toksisk nodular goiter, samt adjuvant eller kurativ behandling etter kirurgi ved visse typer skjoldbruskkjertelkreft (særlig ved restvev). Behandlingen brukes også når annen medisinsk behandling ikke er effektiv eller ikke ønskelig. Grunnleggende krav inkluderer at pasienten ikke er gravid og ikke ammer ved behandlingstidspunktet.

Prosedyre og oppfølging innebærer at pasienten får en spesifikk dose tilpasset sykdomstype, kroppsstørrelse og målet med behandlingen. Behandlingen kan gjennomføres som en enkelt dose og krever ofte rutinemessig oppfølging med radioaktivt opptak og senere blodprøver for å følge hormonnivåene. Etter behandlingen kan det være behov for midlertidige restriksjoner i kontakt med andre mennesker, spesielt små barn og gravide, og for råd om hygiene og avfallshåndtering.

Effekt og tidsramme varierer; mange merker bedring i hyperthyreose innen uker til måneder. Ved Graves’ sykdom og noen andre tilstander kan behandlingen føre til hypothyrose, som ofte håndteres med livslang hormonell erstatning. Langsiktig oppfølging inkluderer regelmessig måling av TSH og fritt T4, og vurdering av behov for videre behandling.

Sikkerhet: graviditet bør utsettes i en periode etter behandling, og amming bør avbrytes i samme periode. Risikoen for alvorlige bivirkninger er lav, men inkluderer sialadenitt (tørrhet i munnen og smerter i spyttkjertler), midlertidig endring i smak og, sjeldent, skade på kjertel eller andre organer. Pasienter får individuell veiledning om bestråling til miljø og familie.