Radarformasjoner

Radarformasjoner er mønstre og strukturer som observeres på radarbilder når radar registrerer fenomener i lufta, oftest nedbør som regn, sludd eller hagl. På værradar vises nedbøren som fargefelter som reflekterer partikkelenes tetthet og størrelse, og formasjonene gir meteorologer et bilde av stormenes organisering og utvikling. Slike formasjoner brukes i værvarsling, risikovurdering og planlegging i ulike sektorer.

Vanlige radarformasjoner omfatter blant annet isolerte celler, lineære mønstre som squall lines og mer komplekse multicell-systemer. En hook echo beskriver ofte et halvsirkel- eller krokliknende utløp i et kraftig system og er blitt assosiert med tornadoer. Bow echoer presenterer en buet utbredelse av nedbør og kan være forbundet med sterke vindkast. Innenfor store stormsystemer kan området med lavere reflektivitet midt i systemet, kalt bounded weak echo region (BWER), indikere en sterk intern oppbygging, ofte sett i supercellestormer.

Doppler-radar tilfører også bevegelsesinformasjon ved å måle vindhastighet og retning langs radaren. Dette gjør det mulig å identifisere rotasjonsmønstre og andre dynamiske trekk som kan tyde på farer som tornadoer, vindbunter eller mikroburster.

Begrensninger inkluderer at radar primært observerer nedbørpartikler og kan være påvirket av avstand, bakkeeffekter og bakgrunnsstøy. Små eller svært lett nedbør kan være vanskelig å oppdage, og tolkningen av formasjonene krever ofte støtte fra andre observasjoner og værmodeller.