Prostatahyperplasi

Prostatahyperplasi, ofte kalt benign prostatahyperplasi (BPH), er en ikke-kreftbasert forstørrelse av prostatakjertelen som vanligvis oppstår hos eldre menn. Den forstørrede kjertelen kan klemme urinrøret og bidra til symptomer fra nedre urinveier.

Årsaker og patologi: BPH skyldes en kombinasjon av hormonelle forandringer og celledeling i Prostataens periurethrale soner. Dihydrotestosteron (DHT) spiller en viktig rolle i veksten, og tilstanden øker med alderen. Symptomene skyldes både den anatomiske økningen (statisk komponent) og økt muskeltonus i området rundt urinrøret (dynamisk komponent).

Symptomer: Vanlige symptomer er vanskeligheter med å starte vannlating, en svak eller avbrutt urinstrøm, behov for å urinere ofte eller om natten (nokturi), trang til å urinere raskt og en følelse av ufullstendig tømming av blæren.

Diagnostikk: Utredningen inkluderer anamnese og digital rektalundersøkelse, PSA-nivå for å vurdere risiko for prostatakreft, urinalyse for infeksjon eller andre urinproblemer, og funksjonstester som urinkvalitet og restvolum. Bildediagnostikk kan vurderes ved behov, for eksempel ved uvanlige funn eller ved planlagt kirurgi.

Behandling: Mildt plagsomme symptomer kan ofte følges med observasjon og livsstilsendringer. Farmakologisk behandling omfatter alfa-1-blokkere for å lette urinstrømmen og 5-alfa-reduktasehemmere for å redusere kjertelens størrelse. Noen pasienter får kombinasjonsbehandling. Ved vedvarende eller alvorlige symptomer kan kirurgi være aktuelt, med alternativer som TURP, TUIP, HoLEP eller laseroperasjoner. Valg av behandling avhenger av symptomer, prostata størrelse og behandlingsmål.

Komplikasjoner og oppfølging: Ubehandlet kan BPH føre til akutt eller kronisk urinretensjon, gjentatte urinveisinfeksjoner, blærefortykkelse og hydronefrose. Regelmessig oppfølging og PSA-testing anbefales for å overvåke symptomer og utelukke prostatakreft.