Potensialfordeling

Potensialfordeling er et begrep som beskriver det geografiske området hvor miljøforholdene er egnet for en art, et økosystemprosess eller en økologisk fenomen under gitte klima- og landskapsforhold. Det representerer hvor en organisme kunne leve hvis begrensninger knyttet til miljøvarianter var de eneste som spilte inn, og skilles fra den observerte eller realiserte fordelingen hvor arten faktisk finnes.

Estimating potensialfordeling gjøres ofte med arter- eller økosystemmodeller, som kobler funn av arter til miljøvariabler som temperatur, nedbør, høyde, landskap og jordtype. Metodene inkluderer korrelativ tilnærming som Maxent, generaliserte additivmodeller og tilfeldig skog, samt mekanistiske modeller som simulerer fysiologiske toleranser. Resultatet er vanligvis et kart som viser habitatmessighet eller sannsynlighet for forekomst, ikke nødvendigvis en fast grense.

Bruksområder omfatter bevaring og arealplanlegging, vurdering av invasjonspotensial og støtte for scenarier knyttet til klima- og arealendringer. Potensialfordeling gir en referanseramme for å forstå hvor en art kunne vedvare eller spre seg under endrede forhold, forutsatt at barrierer for dispersal eller biotiske interaksjoner ikke er begrensende.

Begrensninger inkluderer avhengighet av datakvalitet og skjevhet i innsamlede observasjoner, antagelsen om at egnete forhold er tilstrekkelige for tilstedeværelse, og neglisjering av spredning, konkurranse og evolusjon. Eksport til nye klima- eller regioner bør derfor vurderes med forsiktighet.