Posisjonssensor

Posisjonssensor er en enhet som måler posisjonen til et objekt i lineær eller roterende bevegelse og konverterer denne posisjonen til et elektrisk signal. Sensoren kan gi en kontinuerlig analog representasjon av posisjon eller et digitalt signal som angir spesifikke posisjonsverdier. Posisjonssensorer brukes i industri, robotikk, kjøretøy og medisinsk utstyr for å muliggjøre lukket sløyfe-kontroll og nøyaktig posisjonsbestemmelse.

Primære prinsipper og typer inkluderer potensiometerbaserte sensorer for lineær eller roterende måling, Hall-effekt- og magnetbaserte sensorer for ikke-kontakt måling, samt induktive, kapasitieve og optiske sensorer. Inkrementelle og absolutte encodere (også kalt roterende eller lineære encodere) er vanlige for posisjonssensing; absolutte encodere gir definitiv posisjon ved strømbrudd, mens inkrementelle måler relative bevegelser. Resolvere er en annen type roterende posisjonssensor som gir høy robusthet i krevende miljøer.

Utgang og grensesnitt varierer: analoge utganger som 0–10 V eller 4–20 mA, og digitale grensesnitt som SSI, BiSS, CANopen, Modbus, SPI eller I2C. Valg av sensor avhenger av krav til oppløsning, nøyaktighet, måleområde, hastighet og miljøforhold. Høyoppløselige nano-sensorer kan være kostbare eller mindre robuste, mens enklere sensorer ofte gir lavere presisjon men bedre motstand mot miljøfaktorer.

Anvendelser inkluderer robotikk, CNC-maskiner, automatiserte produksjonslinjer, kjøretøy, heiser og medisinsk utstyr. Viktige vurderinger ved valg er oppløsning, nøyaktighet, linearitet, temperaturavhengighet, mekanisk slitasje og behovet for kalibrering og vedlikehold.