Papirartefakter

Papirartefakter er kulturarvsobjekter laget av papir eller papirbaserte materialer. De omfatter dokumenter, manuskripter, trykte bøker, kart, tegninger, brev, postkort, plakater, sedler og annen ephemera som dokumenterer historiske forhold og dagligliv.

Historisk har papir vært sentralt for informasjonsutveksling og administrasjon. Papiret oppsto i Kina rundt år 105 e.Kr. og spredte seg senere til Asia, Mellomøsten og Europa. Masseproduksjon og trykk gjorde papirartefakter viktige kilder til kultur, politikk og handel.

Materiale og tilstand: historiske papirdokumenter kan være laget av cellulosefibre fra treverk eller bomull (rag paper). Mange eldre papirer inneholder syrer eller jern-gal-salter som fremskynder nedbrytning. Typiske skader inkluderer sprekker, bøyning, misfarging og mugg.

Bevaring: oppbevar papirartefakter i syrefrie mapper og esker, i kjølige, stabile forhold (omkring 18–22 °C og 30–50 % relativ fuktighet), borte fra lys og varme. Håndtering bør være ren og forsiktig. Digitalisering gir tilgang uten å utsette originalene for skade. Avanserte konserveringstiltak utføres av fagfolk.

Typer og eksempler: arkivdokumenter, kart, manuskripter, bøker, aviser, postkort, plakater og banknoter er vanlige papirartefakter. Ephemera som billetter og reklamebrosjyrer gir innsikt i samfunnets praksis og økonomi.

Betydning og tilgjengelighet: papirartefakter utgjør viktig kildegrunnlag for forskning og formidling av kulturarv. Samlinger i museer og arkiver blir ofte digitalisert for bredere tilgang, samtidig som originalene bevares under kontrollerte forhold.