Paleoekologi

Paleoekologi er studiet av fortidens økosystemer, deres sammensetning og prosesser. Faget bruker bevis fra geologiske og biologiske arkiver for å forstå hvordan klima, landskap og organismer har samspilt og endret økosystemene gjennom tid.

Metodisk bygger paleoekologi på proxydata som pollen og sporer (palynologi), mikrofossiler, fytolitter og andre fossile spor, samt sedimentkjerner og arkeologiske funn. Analyse av isotoper og forhistorisk DNA (aDNA) bidrar til å rekonstruere klima, hydrologi og næringsnett. Kombinasjonen av data og modellering gjør det mulig å skissere vegetasjon, dyrepopulasjoner og karbonlagring i fortiden.

Omfang og tidsskille: Studiet dekker lange tidsperioder fra geologisk tid til nyere forhistorie, med særlig fokus på pleistocen og holocen, og hvordan økosystemer responderte på klimavariasjon og menneskelig påvirkning.

Bruksområder inkluderer rekonstruering av tidligere klima og vegetasjon, forståelse av historiske endringer i økosystemer, og informere bevarings- og landskapsforvaltningsstrategier i møte med dagens og fremtidig klimaendring.

Utfordringer inkluderer bevarings- og datingbias, ufullstendig fossilregistrering, tolkning av proxydata, og behov for integrasjon av tverrfaglige metoder.