palynologi

Palynologi er studiet av pollen, sporer og andre mikroskopiske palynomorfer som finnes i jord, sedimenter og bergarter. Gjennom analyse av disse mikrofossilene kan palynologi gi innsikt i tidligere vegetasjon, klima og miljøforhold, og bidra til å spore økosystemenes utvikling over tid. Palynomorfer omfatter pollen fra frøplanter, sporer fra moser og bregner, samt marine og terrestriske mikrofossiler som dinoflagellatcyster og andre små organismer som kan være miljømarkører.

Metoder: Prøver tas fra innsjø- og myrdeler, sedimenter fra elver og kystområder eller tertære bergarter. I laboratoriet bearbeides prøvene for å fjerne mineraler og overflødig organisk materiale, og palynomorfene identifiseres og telles under lysmikroskop eller skannende elektronmikroskop. Resultatene omsettes til relative frekvenser av arter eller til innstrømningsrater, ofte presentert som palynodiagrammer som viser endringer i vegetasjonen gjennom tid.

Anvendelser: Palynologi brukes i kvartær paleoøkologi for å rekonstruere fortidens landskap og klima, i stratigrafi og palynofaciesanalyser i geologi og olje- og gassleting, i arkeologi og miljøarkeologi for å forstå menneskelig påvirkning og landskapsbruk, og i enkelte rettsmedisinske eller miljørelaterte undersøkelser.

Begrensninger: identifikasjonsgrenser, varierende bevaringsforhold mellom arter, transport og re-deponering som kan forvrenge signalet, samt behov for omfattende moderne referansemateriale.

Historie: Fagfeltet utviklet seg betydelig i første halvdel av 1900-tallet med utviklingen av mikro-paleontologi og pollenanalyse.