Overforbruk

Overforbruk, eller overkonsum, beskriver bruk av varer og tjenester som overstiger hva naturressursene og økosystemene kan regenerere på lang sikt og som verken er nødvendig for individets eller samfunnets velvære. Det innebærer ofte miljøskader, høye utslipp, store mengder avfall og tap av biologisk mangfold, og det kan forsterke sosiale og økonomiske ulikheter når materialistiske forventninger drives av markedslogikk.

Årsaker inkluderer markedsføring og forbrukerkultur, fallende priser på mange varer, planlagt foreldelse, og en vekstmodell som måler suksess i konsum. Globale produksjons- og handelsmønstre, samt politiske insentiver og skyggepriser på miljøkostnader, bidrar også.

Konsekvenser omfatter miljøpåvirkninger som klimagassutslipp, vann- og jordressursslipp, avfall og tap av naturkapital, samt sosiale virkninger som økende ulikhet og sårbarhet for prisvolatilitet. Økonomiske risikoer følger av knapphet og svingninger i ressurspriser.

Måling og debatt: begrepet måles ofte gjennom økologisk fotavtrykk, materialfotavtrykk og konsumert utslipp. Det er også etiske og politiske spørsmål om hvor lavt forbruket bør ligge for å oppnå rettferdig fordeling og bærekraft, samtidig som velferden opprettholdes.

Tiltak inkluderer bærekraftig forbruk, sirkulær økonomi, design for holdbarhet og reparerbarhet, resirkulering, miljøavgifter og insentiver for miljøvennlige alternativer, samt tiltak som fremmer informerte valg og reduksjon av unødvendig kjøp.

Globalt perspektiv: forholdet mellom overforbruk i velstående regioner og behov i mindre utviklede områder varierer mellom sektorer og land, og har politiske og etiske dimensjoner.