markedslogikk

Markedslogikk refererer til prinsippene som ligger til grunn for hvordan markeder koordinerer produksjon og fordeling av knappe ressurser gjennom frivillig bytte. I sin mest brukte form beskriver den hvordan prisdannelser, konkurranse og informasjonsflyt leder til allokering av varer, tjenester og produksjonsfaktorer på en effektiv måte, basert på tilbud og etterspørsel.

Kjernebegreper i markedslogikk inkluderer priser som signaler om knapphet og preferanser, og marginal analyse som styrer beslutninger om produksjon og forbruk. Konkurranse antas å presse aktører mot kostnadseffektivitet, og fri etablering og utgang fra markeder antas å bidra til redistribusjon av ressurser i takt med endrede forhold. Informasjon er sentralt: priser og andre markedsdata skal formidle relevante forhold slik at private beslutninger i størst mulig grad fører til sosiale gevinster.

Markedslogikk brukes til å forklare prisdannelser i varer, tjenester, arbeidskraft og kapital, og den ligger ofte til grunn for beslutninger i næringsliv og offentlig politikk. I praksis kan markeder være regulerte eller delvis konkurransebegrensede, og statlige tiltak som skatt, subsidier eller inngripen i prisdannelser kan endre logikken.

Begrensninger og kritikk er sentrale i diskusjonen om markedslogikk. Markeder kan lide av feilprising, informasjonsskjevheter, eksterne effekter, monopolmakt og offentlig godt, noe som fører til markedssvikt. Tilgang til fullstendig informasjon og rasjonelle aktører er heller ikke alltid til stede, noe som kan redusere effektiviteten av markedsbaserte mekanismer.

Se også: neoklassisk økonomi, markedsøkonomi, prismechanisme, markedssvikt.