foreldelse

Foreldelse er et juridisk begrep som betegner at en rettighet eller et krav ikke lenger kan gjøres gjeldende i retten etter en fastsatt tidsfrist. Begrepet brukes i norsk og øvrig nordisk rett og beskriver hvordan tidsbegrensninger påvirker muligheten til å kreve ytelse, erstatning eller andre rettigheter.

Foreldelsesreglene fastsetter foreldelsesfrister for ulike typer krav, og fristen begynner vanligvis når kravets grunnlag oppstår eller når restansen kan kreves ut. Fristens størrelse varierer etter hva slags krav det gjelder (for eksempel kontraktsforpliktelser, erstatningsansvar eller krav mot offentlig myndighet) og kan også påvirkes av omstendighetene i det enkelte land eller jurisdiksjon.

Fristen kan avbrytes eller utsettes i visse situasjoner. Vanlige avbrytende hendelser inkluderer at kreditor erkjenner gjelden, betaler et avdrag, eller at rettslig prosess iverksettes. Når avbrytelse skjer, begynner vanligvis foreldelsesfristen å løpe på nytt fra den tidspunkten. Det finnes også situasjoner hvor fristen kan være utsatt eller tollet av andre grunner, avhengig av regelverket.

Konsekvensen av foreldelse er at en part ikke kan få rett i en dom eller annen tvangsmekanismer for å få dekket kravet. Foreldelse beskytter derfor skyldner mot ubegrenset rettsforfølgelse og gir rettssikkerhet, samtidig som kravene i prinsippet ikke nødvendigvis fjernes fra forholdet mellom partene.

Foreldelse er et sentralt verktøy i civilretten for å sikre rettssikkerhet og forutsigbarhet, og regler for foreldelse varierer mellom jurisdiksjoner og typer krav.