Organofunksjonelle

Organofunksjonelle, eller organofunksjonelle forbindelser, er molekyler som inneholder organiske funksjonelle grupper som kan delta i kjemiske reaksjoner for å koble sammen, kryssbinde eller bygge opp et polymernettverk. Begrepet brukes bredt i organisk kjemi, polymerkjemi, belegg og materialvitenskap. Hovedtrekket er tilstedeværelsen av minst én reaktiv organisk enhet (for eksempel hydroksyl, karboksyl, amin, aldehyd, epoksid eller tiol) som kan danne kovalente bindinger med andre stoffer og gjøre konstruksjon av større strukturer mulig.

I praksis inkluderer organofunksjonelle materialer polyfunksjonelle reagenser som tri- eller tetrafunksjonelle alkoholer, aminer eller epokser, samt organosilaner som bærer organiske grupper og hydrolysbare alkoxydeler. Organofunksjonelle silaner, som aminogruppe- eller glycidyloxy-silaner, brukes som koblingsmidler for å forbedre vedheft mellom organiske polymerer og uorganiske underlag som glass eller silica, eller for å fremme kryssbinding i belegg og kompositter.

Anvendelser omfatter lim, tetningsmidler, belegg og kompositter der funksjonelle grupper muliggjør binding til substrat eller innbygging i polymernettverk. Ved syntese fungerer organofunksjonelle reagenser som kjedeforlengere, kryssbindere eller surfaktanter, avhengig av funksjonalitet og stokiometri.

Karakterisering innebærer typisk NMR- og IR-spektroskopi for å identifisere funksjonelle grupper, og FTIR for å følge reagerende grupper under reaksjoner. Sikkerhet og håndtering avhenger av spesifikke grupper og reagenser.

Se også: funksjonell gruppe, organosilaner, polymer kjemi, kryssbinding.