Næringstilgang

Næringstilgang er et begrep som refererer til tilgjengelighet og opptak av næringsstoffer i et miljø som organismer kan utnytte for vekst og metabolisme. I økologi og jord- og plantevitenskap beskrives næringstilgangen som den mengden næringsstoffer som er tilgjengelige for planter, mikroorganismer og annet liv i jord eller vann. Tilgjengelighet av næringsstoffer avhenger av kjemisk form og løselighet, jordens pH og mineralogiske sammensetning, kationutvekslingskapasitet, innhold av organisk materiale, fuktighet og temperatur, samt mikrobiell aktivitet. Næringstilgang påvirker vekst, produktivitet og samspill i økosystemer, og varierer med konkurranse, symbiose og nedbryting av organisk materiale. Organismer utvikler strategier for å øke tilgang, for eksempel ved endret rotsystemarkitektur, produksjon av utskillelse som mobiliserer næringsstoffer, og partnerskap med mykorrhizale fungier eller nitrogenfikserende bakterier.

Næringstilgang har også betydning i menneskelig ernæring og folkehelse. Begrepet brukes her om tilgang til tilstrekkelig, trygt og rimelig mat. Dette inkluderer tilgjengelighet (produksjon og distribusjon), anvendelse og næringsutnyttelse (kostholdsammensetning og helseeffekter) og stabilitet (mot svingninger i pris eller avling). Faktorer som inntekt, matpriser, logistikk, klima, konflikt og politikk påvirker. Indikatorer som underrasjon, kostholdsdiversitet og energitilgang brukes for å vurdere situasjonen. Tiltak omfatter landbrukspolitikk, sosiale programmer og ernæringstiltak.