Nerveinfeksjoner

Nerveinfeksjoner er inflammatoriske tilstander der nerver blir påvirket av infeksjon, eller der infeksjonen fører til betennelse i nervevevet. De kan ramme perifere nerver, nervefibre eller i noen tilfeller sentrale nervesystemet. Årsakene varierer og inkluderer virus, bakterier og sjeldnere sopp eller parasitter.

Vanlige årsaker inkluderer virale infeksjoner som helvetesild (varicella-zoster) og andre herpesvirus, samt polio. Bakterielle årsaker inkluderer neuroborreliose (infeksjon av Borrelia burgdorferi ved borreliainfeksjon) og leprasykdom (Mycobacterium leprae). Infeksjoner kan være primære i nervene eller sekundære til infeksjoner i omkringliggende vev som hjernehinnene ved meningitt eller hjernene ved encefalitt. Noen tilstander fører til nervebetennelse gjennom immunologiske mekanismer etter en infeksjon.

Symptomer varierer etter hva som er rammet. Vanlige tegn inkluderer smerter langs en nervegrenas forløp, brennende eller stikkende følelse, nummenhet, og muskelsvakhet. Ved infeksjoner som involverer sentralnervesystemet kan feber, hodepine, forvirring eller bevissthetsendringer forekomme. Diagnosen bygger ofte på klinisk vurdering, nevrofysiologiske tester (nerveledningsstudier), bildediagnostikk som MR, og analyse av cerebrospinalvæske. Blodprøver og spesifikke tester kan påvise aktuelle eller tidligere infeksjoner (f.eks. Borrelia, varicella-zoster).

Behandling er årsaksrettet der mulig og kan inkludere antiviral behandling ved herpesvirale infeksjoner, antibiotika ved bakterielle infeksjoner, og støttende tiltak som smertelindring og fysioterapi. Forebygging omfatter vaksinasjon mot relevante sykdommer, beskyttelse mot flått og tidlig behandling for infeksjoner for å redusere risiko for nerveutfall. Prognosen varierer og avhenger av årsak, sykdommens utbredelse og hvor rask behandling gis.