Mørktilvenning

Mørktilvenning er øyets prosess for å øke lysfølsomheten når omgivelsene blir mørkere. Den gjør det mulig å se i svakt lys og i mørket gjennom endringer i retina og i øyets øvrige mekanismer. Tilpasningen omfatter både raske fysiologiske respons og langsommere biokjemiske endringer i fotoreseptorene.

Fysiologisk sett består retina av staver (rod cells) og tapper (cones). I dagslys dominerer tappene og gir fargesyn og skarpt lysnivå. I mørket blir stavene viktigere fordi de er langt mer lysfølsomme. Det visuelle pigmentet rhodopsin i stavene brytes ned av lys og regenereres i mørket via retinoid-syklusen, noe som øker stavenes følsomhet over tid. Pupillens utvidelse (mydriasis) bidrar også til å slippe inn mer lys og bidrar til raskere tilvenning.

Tidsforløpet varierer, men i friske voksne tar full mørktilvenning ofte omtrent 20–30 minutter. Den første forbedringen i synet kan merkes etter noen minutter, men full funksjon i mørke krever tid til rhodopsin har regenerert seg.

Faktorer som påvirker mørktilvenningen inkluderer tidligere lyseksponering (spesielt blått lys), alder, vitamin A-mangel, eksisterende øyesykdommer (for eksempel retinitis pigmentosa) og visse medisiner eller skadelige vaner som røyking. Hensikten med å forstå mørktilvenning er klinisk og praktisk, blant annet i vurdering av nattvisjon og i yrker som krever god nattfunksjon. Klinisk brukes mørkadaptometri for å evaluere stavfunksjon og retina under tilvenning.