fotoreseptorene

Fotoreseptorene er spesialiserte nerveceller i netthinnen som omdanner lys til elektriske signaler som hjernen kan tolke. De to hovedtypene er stavene og tappene. Stavene er svært lysfølsomme og dominerer i mørket, mens tappene gir fargesyn og høy oppløsning i godt lys. Hver reseptor inneholder et ytre segment med fotopigmenter: rhodopsin i stavene og fotopsiner i tappene. Ved eksponering for lys aktiveres en transduksjonskaskade som senker cGMP-nivået, lukker natriumkanaler og hyperpolariserer reseptorcellen, noe som fører til redusert frigivelse av signalstoff til de bipolare cellene.

Stavene finnes primært i netthinnens perifere områder, mens tappene er konsentrert i fovea og gir høy visuell skarphet. Tappene består av tre typer fotopsiner (kort, mellom og lang bølgelengde) som muliggjør fargesyn. Stavene gir stor følsomhet i lavt lys, men lav detaljeringsgrad og bidrar ikke til fargesyn.

Fotoreseptorene gjennomgår kontinuerlig fornying: de ytre segmentene fornyes ved disc shedding og resirkuleres av retinalt pigmentepitel (RPE). Denne prosessen opprettholder fotopigmenter og reseptorfunksjon og er viktig for langvarig synsfunksjon.

Sykdommer og skade som påvirker fotoreseptorene kan gi synstap. Retinitis pigmentosa rammer ofte stavene først, mens aldersrelatert makuladegenerasjon kan påvirke tappene i macula og redusere synsskarphet og fargesyn. Forskning på fotoreseptorenes funksjon er sentral i utviklingen av behandlinger for netthinnesykdommer.