Molekylærgenetikk

Molekylærgenetikk er studiet av hvordan gener er strukturert, replikeres og uttrykkes på molekylært nivå. DNA er arvestoffet, RNA fungerer som budbringer, og proteiner utfører cellenes arbeid. Viktige tema inkluderer regulering av genuttrykk, hvordan mutasjoner oppstår og hvordan de kan påvirke fenotypen, og mekanismene for arv i celler og organismer, ofte gjennom transkripsjon og translasjon i det sentrale dogmet.

Forskningen benytter en rekke teknikker for å analysere og manipulere genetisk materiale, som DNA-sekvensering, polymerasekjedereaksjon (PCR), kloning og gel-elektroforese. Med høytytende sekvensering kan store deler av genomer kartlegges raskt, og teknikker som CRISPR-Cas9 gjør målrettet redigering av DNA i celler og organismer mulig. Slike metoder har bred anvendelse i forskning, medisin og bioteknologi.

Anvendelser inkluderer diagnostikk og persontilpasset medisin, farmakogenomikk og utvikling av behandlinger for genetiske sykdommer. Innen landbruk og industri muliggjør molekylærgenetikk forbedret avl, plante- og dyrebioteknologi, samt produksjon av biologiske produkter. Feltet bidrar også til rettsmedisin og forensikk gjennom identifisering av genetiske spor.

Historisk har molekylærgenetikk utviklet seg fra oppdagelsen av DNA-strukturen til sekvensering og gene editing. I dag står feltet overfor etiske og juridiske spørsmål knyttet til personvern, genterapi og germline-redigering, samt risiko for utilsiktede konsekvenser og miljøpåvirkning.