Middelarterietrykk

Middelarterietrykk (MAP) er den gjennomsnittlige arterielle trykk i løpet av en hjertesyklus og brukes som et mål på organperfusjon. MAP reflekterer den totale blodstrømmen til vitale organer som hjerne, hjerte og nyrer, og er derfor en viktig parameter i kardiologi og intensivmedisin. Verdien påvirkes av systolisk og diastolisk trykk samt hjertets slagvolum og arteriell motstand.

Beregningsmåte og måling

Den vanligste enkle beregningsformelen er MAP ≈ (SBP + 2 × DBP) / 3, der SBP er systolisk og DBP diastolisk blodtrykk. En alternativ formel er DBP + (SBP − DBP) / 3. Målingen kan utføres invasivt via en arteriekateter med kontinuerlig registrering eller ikke-invasivt med blodtrykksmonitor som gir MAP-estimat basert på tilgjengelige blodtrykksparametre. I praksis brukes MAP ofte som en stabil referanse for vevet perfusjon når andre blodtrykksverdier varierer.

Normalområde og klinisk betydning

Hos voksne ligger normalt MAP cirka 70–105 mmHg. I kritiske tilstander, som sjokk eller alvorlig infeksjon, har mange behandlinger som mål å opprettholde MAP omkring 65 mmHg for å sikre organperfusjon. For lav MAP er assosiert med risiko for nyre- og horgan-iskemi, mens unødvendig høy MAP kan øke belastningen på hjerte og blodkar. MAP brukes sammen med andre kliniske tegn og laboratorieparametere for å vurdere pasientens perfusjonstilstand.

Begrensninger

MAP gir et overordnet bilde av perfusjon, men reflekterer ikke alltid regional eller lokalt differensiell perfusjon. Faktorer som aldersrelatert arteriestivhet, medikamentell påvirkning og hjertefrekvens kan påvirke verdien, og derfor vurderes MAP i kontekst med øvrige kliniske data.