intensivmedisin

Intensivmedisin er en medisinsk spesialitet som tar seg av pasienter med livstruende sykdom eller skader som krever kontinuerlig overvåkning og organstøtte for å opprettholde livsfunksjoner. Hovedmålet er å stabilisere tilstanden, behandle årsaken og støtte organer i den kritiske fasen, ofte med mål om å oppnå bedring eller sikre best mulig livskvalitet når helbredelse ikke er mulig.

Behandlingsmiljøet foregår på intensivavdelinger (ICU), som er bemannet av tverrfaglige team og utstyrt for konstant overvåkning. Vanlige tiltak inkluderer mekanisk ventilasjon, venøs vasopressorstøtte, nyreerstattende behandling, avansert monitoring og smertelindring. Pasienter kan ha behov for multiorgansvikt-støtte eller postoperativ intensiv oppfølging.

Pasientgruppene inkluderer personer med alvorlig lungesvikt eller respirasjonssvikt, septisk sjokk og mistanke om eller etablert multiorgansvikt, betydelige alvorlige skader, samt komplisert postoperativ behandling eller andre kritiske medisinske tilstander.

Intensivmedisin er et tverrfaglig felt. Teamet består av intensivmedisinere (oftest bakgrunn i anestesi eller indremedisin), intensivsykepleiere, anestesitilsatte, respiratoriske terapeuter, farmasøyter, fysioterapeuter og andre spesialister. Samarbeid rundt diagnostikk, behandling og etiske avgjørelser er sentralt.

Opplæring og forskning er satsingsområder. Utdanning retter seg mot spesialisering i intensivmedisin etter fullført legeutdanning, ofte via videreutdanning i anestesi eller indremedisin før spesialisering. Forskning dekker områder som ARDS, sepsis, delirium og optimal ventilasjon. Etiske utfordringer ved livsopprettholdende behandling og beslutninger om intensiveringsnivå står også i fokus.