Lederstilen

Lederstilen, eller lederstil, refererer til mønstre av atferd som ledere bruker for å påvirke, motivere og styre en gruppe eller organisasjon. Den omfatter beslutningsprosesser, kommunikasjon, delegering og konflikthåndtering, og utvikler seg i samspill mellom leder, medarbeidere og kontekst. Historisk har ledelsesteorier som trait, atferd og situasjonstilnærming formet synet på hvordan ledere kommer til uttrykk i praksis, mens moderne tilnærminger vektlegger tilpasning til situasjon og medarbeiderutvikling.

De vanligste stilene inkluderer autoritær (autokratisk), demokratisk (participativ), laissez-faire, transformasjonsledelse, transaksjonsledelse, situasjonsbestemt ledelse og servant leadership. Hver stil har fordeler og ulemper avhengig av kontekst: Autokratisk ledelse kan gi raske beslutninger i krisesituasjoner, men kan demotivere og begrense kreativitet. Demokratisk ledelse fremmer eierskap og samarbeid, men kan være tidkrevende. Laissez-faire gir høy autonomi, men kan føre til mangel på retning. Transformasjonsledelse fokuserer på visjon, inspirasjon og utvikling av ansatte, ofte med høy deltakelse. Transaksjonsledelse baserer seg på belønning og konsekvenser og gir tydelig struktur. Situasjonsbestemt ledelse tilpasser stil etter kompetanse og motivasjon hos medarbeidere. Servant leadership prioriterer tjeneste for andre og etisk praksis.

Påvirkningen: Lederstil påvirker ytelse, trivsel, medarbeiderretensjon og innovasjon, og henger tett sammen med organisasjonskultur og kontekst. Utvikling av lederstil skjer gjennom selvrefleksjon, 360-graders tilbakemeldinger, trening og coaching. Valg av stil bør ta høyde for mål, teamets modenhet og oppgaven natur.