Langtidsinstitusjoner

Langtidsinstitusjoner er boforhold som tilbyr døgnbasert helse- og omsorgstjeneste til personer som har varig behov for pleie og medisinsk behandling. Begrepet brukes i Norge om institusjoner hvor beboere bor over lengre perioder og mottar støtte i daglige aktiviteter og medisinsk oppfølging, ofte i form av sykehjem, omsorgsboliger med døgnbemanning eller spesialiserte avdelinger innen større helse- og omsorgsinstitusjoner.

Populasjon og adgangsprosess: Langtidsinstitusjoner henvender seg til eldre med aldersrelaterte eller kroniske sykdommer, personer med funksjonsnedsettelser, demens eller alvorlige psykiske helse- eller rusproblemer som ikke kan ivaretas tilstrekkelig hjemme eller i korttidsløsninger. Adgang avgjøres vanligvis gjennom en behovsvurdering av kommunale helse- og omsorgstjenester, og bosted kan være underlagt ventelister og uavhengige kvalitetsvurderinger.

Tjenester og hverdag: Tilbudet omfatter døgnkontinuerlig pleie og medisinsk oppfølging, hjelp til personlig hygiene, måltider og medisinadministrasjon, rehabilitering og trygghets- og aktivitetsbaserte tilbud. Beboerne får ofte individuallyerte omsorgsplaner og tilgang til sosial- og kulturelle aktiviteter samt tilrettelagt bosituasjon og sikkerhet.

Organisering og finansiering: I Norge er langtidsinstitusjoner primært kommunens ansvar, men drift kan også utføres av private leverandører under kommunale kontrakter. Tjenestene finansieres gjennom kommunale midler, statlige tilskudd og brukernes egenbetaling, under gjeldende lovverk om kommunale helse- og omsorgstjenester.

Fokus og utvikling: Målet er trygge, verdige og personsentriske løsninger som ivaretar respekt, kontinuitet og kvalitet i livet til beboerne, ofte med vekt på forebygging, demensvennlig tilrettelegging og bedring av tjenestenes kjernekvalitet.

---