Kreftforandringer

Kreftforandringer er vevsendringer som viser tegn til økt risiko for å utvikle kreft. Begrepet brukes ofte om premaligne eller dysplastiske forandringer der cellenes vekst, differensiering og vevarkitektur ikke er normale, men hvor tumorinvasjon ennå ikke har skjedd. Kreftforandringer oppstår gjennom akkumulering av genetiske og epigenetiske endringer som kan føre til ukontrollert celledeling og redusert evne til å dø når det er nødvendig.

Eksempler omfatter cervikal intraepitelial neoplasi (CIN) i livmorhalsen, Barretts esophagus i spiserøret, kolorektale adenomer, actinisk keratose i huden og munnhuleforandringer som leukoplaki. Ikke alle forandringer blir kreft; mange forblir stabile eller regresjon.

Diagnostikk skjer ofte gjennom screening og diagnostisk biopsi, med histologisk vurdering og graderingssystemer som CIN 1–3 eller dysplasi mild/moderat/severe. Oppfølging og behandling avhenger av lokalisasjon, grad og pasientens risiko: lavgradige forandringer kan overvåkes, mens høygradige eller symptombærende forandringer ofte krever fjerning av berørt vev ved polypektomi, endoskopisk reseksjon eller kirurgi.

Forebygging og livsstilspreventive tiltak spiller en rolle: HPV-vaksine reduserer cervicale forandringer; røyking og alkoholforbruk er risikofaktorer for enkelte lokalisasjoner; solbestråling er en kjent årsak til hudforandringer. Regelmessig oppfølging og kontroll er viktig for å oppdage progresjon tidlig.

Prognose og betydning: De fleste kreftforandringer utvikler seg langsomt, og tidlig oppdagelse gir ofte bedre utfall. Begrepet er viktig i klinisk praksis fordi det styrer forebygging, overvåking og behandling.