spiserøret

Spiserøret, eller esophagus, er et muskulært rørsystem som transporterer måltider og væsker fra svelget til magen. Hos voksne er lengden omtrent 25–30 centimeter, og røret passerer gjennom halsen, brysthulen og inn i øverste del av bukhulen. Spiserøret deles vanligvis inn i cervikal, thorakal og abdominal del. Øvre og nedre esophageal-sfinkter kontrollerer inn- og utgang av føde, og bidrar til å hindre tilbakestrømning av mageinnhold.

Anatomi og histologi: Spiserøret består av lag som mucosa, submucosa og muscularis externa, med ytterste lag som adventitia. Mucosaskiktet består av ikke-keratinisert flerlaget plateepitel. I submucosa finnes esophageal glands som produserer mucus for å lette transport av tredjeres. Muskellaget varierer langs lengden: den øverste tredjedel er hovedsakelig tverrstripet (skjelett) muskulatur, den midtre delen en blanding av skjelett og glatt muskulatur, og den nedre delen består hovedsakelig av glatt muskulatur som gir peristaltiske bevegelser.

Blod og nerver: Forsyning kommer fra ulike kargren i halsen og thorax, inkludert a. thyroidea inferior og esophageale grener fra aorta og venstre gastrica. Lymfedrenering når paratrakeale og mediastinale knuter til senere til kjempler, cøliake knuter. Innevnerne er hovedsakelig vagusnervene (parasympatiske), med sympatisk innflytelse fra thorakal kjernene.

Funksjon: Esophagus transporterer bolus ved peristaltiske bølger som styres av både reflektoriske og aktiverte mekanoreseptorer. Øvre esophageal-sfinkter åpnes ved svelging, mens nedre esophageal-sfinkter opprettholder tone for å hindre reflux.

Klinisk: Vanlige tilstander inkluderer dysfagi og odynofagi ved betennelse eller tumor, gastroøsofageal reflukssykdom (GERD), Barretts øsofagus, achalasianykdom og esophageal cancer (distalt adenocarcinom, proximalt squamouscellet). Behandling avhenger av tilstanden og kan omfatte medisinsk styring, endoskopiske inngrep eller kirurgi.