Komponentkrav

Komponentkrav er krav som gjelder for individuelle deler eller moduler i et system, og som sikrer at hver komponent oppfyller nødvendige funksjonelle og ikke-funksjonelle kriterier samt grensesnitt mot øvrige deler. De må ikke forveksles med overordnede systemkrav, som beskriver hele systemets mål og oppførsel. Komponentkrav brukes i prosjekter som bruker komponentbasert utvikling, modulær design eller leverandørstyring, og bidrar til tydelig ansvarsdeling mellom utvikling, produksjon og leverandører.

Et typisk innhold i komponentkrav inkluderer funksjonelle krav (hva komponenten skal gjøre), ytelseskrav (konkret responstid, kapasitet, effekt), grensesnittkrav (data-, fysisk- og kommunikasjonsgrensesnitt), pålitelighet og holdbarhet (levetid, feilrate), miljøkrav (temperatur, fuktighet, IP-klassifisering), samt krav til dokumentasjon, produksjon og sertifiseringer. Ikke-funksjonelle krav som sikkerhet, kompatibilitet og dokumentasjon påvirker ofte kostnad og vedlikehold. Kravene bør være målbare og verifiserbare, og knyttes til aksepteringskriterier og testmetoder.

Sporbarhet og verifikasjon er sentralt: en sporbarhet eller kravmatrise kobler hvert komponentkrav til tilsvarende systemkrav og til testcases. Grensesnittkontrolldokumenter (ICD) beskriver og styrer grensesnittene mellom komponenter. Livsløpet omfatter definisjon, implementasjon, verifikasjon, validering og vedlikehold, med endringshåndtering for å håndtere kravendringer.

Eksempler finner man i elektronikk, hvor komponentkrav dekker spenningsområde og EMC, og i programvare, hvor API-grensesnitt og feilmarginer reguleres. God praksis inkluderer tidlig involvering av relevante aktører, klare grensesnittbeskrivelser og konsekvent kravstyring.