Klimastabilisering

Klimastabilisering er et begrep som beskriver tiltak og strategier som har som mål å gjøre klimaet mer forutsigbart ved å begrense menneskeskapt oppvarming og endringer i andre klimavariabler. Ofte legges fokuset på å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren og den globale middeltemperaturen på et nivå som samsvarer med internasjonale mål.

Tilnærmingene omfatter reduksjon av utslipp (mitigation) og tiltak som øker fjern karbon (negative utslipp) og utvikling av karbonlagre. Viktige verktøy inkluderer utbygging av fornybar energi, energisparende tiltak, elektrifisering av transport og industri, karbonfangst og -lagring (CCS/CCUS), bærekraftig landbruk og skogforvaltning, samt bevaring av jord og våtmarksområder som karbonlager.

Internasjonalt er målet ofte å holde global oppvarming godt under 2 °C over preindustrielt nivå og å strebe mot 1,5 °C, slik det er formulert i Parisavtalen. Dette innebærer nasjonale klimamål, utslippshandel og regelverk som støtter utslippsreduksjoner og tilpasning til endrede klima.

Utfordringer inkluderer langsiktig investeringsbehov, kostnader og rettferdighetsaspekter, behovet for teknologiske gjennombrudd for negative utslipp, og avhengighet av politisk vilje og internasjonalt samarbeid. Det er også usikkerheter knyttet til konsekvensene av enkelte teknologier, som geoengineering, og risikoer ved store karbonlagre.

Over tid blir måling og overvåking sentralt; data om utslipp, konsentrasjoner av klimagasser og global temperatur utvikler seg i tråd med politiske mål. Fagfellesskapet, inkludert IPCC, har som oppgave å vurdere hva som er nødvendig for stabilisering og hvilke konsekvenser ulike scenarier kan få.