Jordoverflata

Jordoverflata er den ytre, faste overflaten som ligger mellom lufta og de underliggende berggrunns- eller løsmassene. I geologi og geografi refererer begrepet vanligvis til det øverste jord- og løsmassetlaget på land, det vil si den delen av jordskorpa som er i direkte kontakt med atmosfæren og vegetasjonen. For marint område brukes ofte betegnelsen hav- eller sjøoverflaten.

Overflaten varierer i høyde, struktur og sammensetning. Den kan bestå av hardt berg, løsmasser som sand og grus, eller jordoverlag, og den støttes av underliggende berggrunn. Den er ofte dekket av et beinende lag av jord eller organisk materiale og bærer landskap som fjell, daler, sletter, kystlinjer og snødekte områder. Vegetasjon og menneskelig aktivitet påvirker og former overflaten.

Jordoverflata formes av prosesser som forvitring, erosjon, avsetning, jorddannelse og geologiske krefter som platebevegelser. Is-, elve- og bølgeaktivitet kan skape og endre topografi. Klima, vannbalanse og biosfærer påvirker jordlag og jordens evne til å lagre næringsstoffer og vann.

Studier av jordoverflata inkluderer kartlegging av topografi, geologi og jordkvalitet, ofte ved hjelp av topografiske kart, fjernmåling og digitale høyde modeller (DEM). Overflaten er sentral for landbruk, bygging, vannforvaltning, naturforvaltning og klima- og økosystemforskning.