løsmasser

Løsmasser er løst, ikke-litifiserte sedimenter som ligger over fast berg og ikke er omdannet til bergart gjennom litifikasjon. De består av materialer som har blitt avsatt av naturkrefter og kan variere betydelig i sammensetning og alder. Løsmassene oppstår ved forvitring og transport av vann, vind, is og tyngdekraft, og inkluderer jordarter, sand, silt, leire, grus og større bergfragmenter samt organisk materiale som torv.

Vanligvis klassifiseres løsmasser etter kornstørrelse: leire og silt (finmateriale), sand, grus og blandede størrelser. De kan forekomme som helt uorganiserte masser eller som lagdelte avsetninger fra ulike miljøer. Typiske forekomster er morenemasser fra isbreer, elveavsetninger (alluvium), marine og innsjøavsetninger, samt vindavsetninger i sanddyner og skråningsområder.

Egenskaper og konsekvenser: Løsmasser varierer mye i tetthet, porøsitet, permeabilitet og skjærstyrke. De kan være fuktige og utsatt for setning og konsolidering over tid. En særlig viktig hiss i Norge er kvikkleire, som under visse forhold kan miste bæreevne og utløse raske massebevegelser ved rystelser eller endringer i vanninnhold.

Betydning i praksis: For bygg og infrastruktur er kartlegging av løsmasser avgjørende for å vurdere grunnforhold, fundamentering og grunnerverv. Geoteknisk undersøkelse vurderer blant annet bæreevne, permeabilitet og konsolidering for å sikre trygge konstruksjoner og riktig drift av tunneler, veier og bygg.