bæreevne

Bæreevne, eller carrying capacity, er den maksimale populasjonsstørrelsen et miljø kan opprettholde over tid uten at ressursgrunnlaget blir varig skadet. Begrepet brukes hovedsakelig i økologi om forholdet mellom arter og deres miljø, men også i skogbruk, fiske og arealplanlegging.

Bæreevnen er dynamisk og avhenger av faktorer som tilgangen på mat og vann, tilgang på leveområder og habitatkvalitet, temperatur og nedbør, konkurranse mellom arter, predasjon og sykdom, samt menneskelig påvirkning og klimaendringer.

I økologiske modeller omtales ofte bæreevnen som K i den logistiske vekstmodellen. Når en populasjon nærmer seg eller overskrider K, avtar veksten eller blir negativ, og populasjonen stabiliseres eller faller igjen. Bæreevnen er derfor forvaltningsmål snarere enn en konstant størrelse.

Å fastslå nøyaktig bæreevne er utfordrende, fordi den endres over tid. Metoder inkluderer demografiske analyser, ressursbaserte modeller og populasjonsviabilitetsanalyser.

Menneskelig aktivitet kan redusere eller øke bæreevnen. Overutnyttelse, habitatødeleggelse, forurensning og klimaendringer kan senke kapasiteten, mens arealforvaltning og restaurering kan øke den.

Historisk ble begrepet utviklet fra den logistiske ligningen, første formulert av Pierre-François Verhulst på 1800-tallet. Eksempelbruksområder inkluderer bestander av dyr i en skog eller fiskebestander i ett havområde.