Bæreevnen

Bæreevnen er et begrep i økologi som beskriver det maksimale antallet individer i en populasjon av en art som et bestemt miljø kan opprettholde over tid uten at ressursgrunnlaget forringes vesentlig. Den består av tilgjengelig mat, vann, plass, ly og andre livsbetingelser som påvirker overlevelse og reproduksjon. Når populasjonen nærmer seg bæreevnen, avtar vekstraten og systemet kan stabilisere seg rundt et nivå kalt K i mange modeller.

Bæreevnen er ikke konstant. Den varierer mellom steder og over tid, og påvirkes av sesongmessige forhold, tilgjengelighet av ressurser, klima, sykdom, konkurranse og predsjon. Menneskelig påvirkning som habitatødeleggelse, forurensning og klimaendringer kan redusere K, mens teknologiske eller organisatoriske endringer kan øke den i noen situasjoner.

Ofte beskrives populasjonsdynamikk med den logistiske vekstindikatoren: dN/dt = rN(1 − N/K), der N er populasjonsstørrelse, r er den årlige vekstraten, og K er bæreevnen. Estimering av bæreevnen skjer gjennom langsiktige feltdata, ressursbaserte modeller eller energibudgett-analyser, og usikkerhet i estimatene er vanlig.

Dynamikken rundt bæreevnen kan omfatte overshoot og tilbakegang hvis populasjonen midlertidig overstiger K, noe som fører til ressursnedbrytning og potensielt abrupt nedgang. Bæreevnen er derfor et nøkkelbegrep i forvaltning av villbestand, økosystemtjenester og bevaringsplaner.