Vegetasjon

Vegetasjon er det samlede plantelivet i et bestemt område, og omfatter alt fra alger og moser til busker og trær. Den fungerer som grunnlag for økosystemer ved å produsere energi gjennom fotosyntese, danne habitat og påvirke jord og vann.

Struktur og sammensetning. Vegetasjon består av arter, funksjonelle grupper og lagdeling som skaper et økosystemets oppbygging: topplag (krone), mellomlag, bunnlag og jorddekke. Graden av produksjon og biomasse varierer med klimatiske forhold og jordforhold.

Typer og klassifikasjon. Naturlig vegetasjon varierer etter klima og geografi, og inkluderer for eksempel tundra, taiga, temperert barskog, temperert løvskog, gressletter, savanner, ørken og tropisk regnskog. Menneskelig påvirkning gir også kulturvegetasjon som jordbruksmark, eng og plantasjer.

Påvirkningsfaktorer. Vegetasjonen bestemmes av klima (temperatur, nedbør), jordtype og topografi, samt forstyrrelser som brann, beiting og menneskelig arealbruk. Invasiv vegetasjon og klimaendringer kan endre sammensetningen og produktiviteten.

Funksjon og tjenester. Vegetasjonen gir primærproduksjon og karbonlagring, stabiliserer jord, regulerer vannkretsløp, gir habitat og ressurser til mennesker, som mat, byggematerialer og medisin. Den bidrar også til genetisk mangfold og kulturlandskap.

Overvåkning og studier. Forskning bruker fjernmåling og indeks som NDVI for å kartlegge grønn dekke og endringer over tid. Klassifisering av økosystemer og vegetasjonssoner hjelper i planlegging og bevaring, spesielt i møte med klimaforandringer og tap av mangfold.