Jordforbindelsen

Jordforbindelsen er den elektriske forbindelsen mellom utstyr eller et anlegg og jord. Hensikten er å gi en lavmotstandsvei for feilstrømmer og å stabilisere spenningsnivået i forhold til jord, slik at farer ved feil reduseres og beskyttelsesutstyr kan tre i kraft.

Den består vanligvis av en beskyttelsesjordleder (PE), et jordingssystem som inkluderer jordelektroder (for eksempel jordspyd eller jordplater), og koblingsledninger som forbinder installerte enheter til jord. For å sikre at alle delene har likt potensial, benyttes også equipotential bonding mellom eksponerte leder og metalliske deler i anlegget. I enkelte systemer benyttes også en funksjonell jord (FE) hovedsakelig for støyreduksjon eller signalformål; FE gir normalt ikke sikkerhet ved feil.

Jordforbindelsen er regulert av nasjonale og internasjonale standarder. I Europa følger man ofte IEC 60364-serien, mens Norge har praksis i samsvar med NEK 400 og tilhørende forskrifter. Kravene omfatter blant annet lav jordingsmotstand, korrekt plassering og kobling av jordingselektroder, samt kontroll og dokumentasjon av jordingssystemets komponenter.

Vedlikehold og inspeksjon er viktig for å opprettholde funksjonen. Motstanden fra elektrodene må holdes lav nok til å sikre rask utligning av feilstrømmer, og korrosjon eller mekanisk skade kan redusere effektiviteten av jordingssystemet. God jordforbindelse er essensiell for elsikkerheten og riktig drift av beskyttelsesutstyr.