Insektsvektorer

Insektsvektorer er insekter som kan overføre patogener mellom verter, for eksempel mennesker og dyr. De får vanligvis patogenet med et blodmåltid og kan overføre det videre i en next vert. Noen vektorer krever at patogenet utvikler seg eller replikerer seg i vektoren før overføring er mulig (biologisk vektor), mens andre overfører patogenet uten slik utvikling (mekanisk vektor). Vanlige grupper av insektsvektorer inkluderer mygg, sandfluer, knott, fluer og lopper.

Biologiske vektorer omfatter situasjoner der patogenet gjennomgår vekst eller utvikling i vektoren. Eksempler er malaria som overføres av Anopheles-mygger, og dengue-, Zika- og chikungunyaviruser som overføres av Aedes-mygger. Mekaniske vektorer overfører patogener som ikke gjennomgår utvikling i vektoren; patogenet bæres på kropper eller føtter mellom verter. Vanlige mekaniske vektorer kan være husfluer og lus eller lopper som bærer bakterier eller andre mikroorganismer mellom måltider.

Eksempler på sykdommer og deres insektsvektorer inkluderer malaria (Anopheles), dengue, Zika og chikungunya (Aedes), leishmaniasis (sandfluer i Phlebotominae), og søvnsykdom (tsetsefluer, Glossina). Loppers og lus er også relevante som vektorer for andre sykdommer som plague og tyfus. Det er viktig å merke seg at flått er arachnider og ikke insekter, og derfor ikke regnes som insektsvektorer.

Kontroll og forebygging av insektsvektorer er sentralt i infeksjonsforebygging og inkluderer bruk av insektnetter og insektmiddelbehandlede netter, innendørs sprøyting, larve- og vanndestinasjonstiltak, miljøstyring, personlig beskyttelse og overvåking av vectormønstre. Motstand mot insektmidler og miljøendringer utgjør utfordringer for effektive vektorstrategier. Integrert vektorovervåking og kontroll er en sentral tilnærming i offentlig helse for å redusere overføring av vektorbundne sykdommer.