Hovedoppgaver

Hovedoppgave, ofte brukt i norsk universitets- og høgskolesammenheng, er den avsluttende, større forskningsoppgaven som vanligvis inngår i et masterprogram. Den kartlegger studentens evne til å formulere et forskningsspørsmål, gjennomføre en kunnskapsbasert undersøkelse og presentere en selvstendig, vitenskapelig bidrag. En hovedoppgave kan også være kjent som masteroppgave eller kandidatoppgave, avhengig av fagområde og institusjon.

Innhold og struktur varierer mellom fagområder, men følger ofte en tydelig oppbygging. En hovedoppgave inneholder vanligvis en innledning med problemstilling og mål, en oversikt over relevant litteratur, en beskrivelse av valg av metode, presentasjon og analyse av data eller evidens, diskusjon av funnene og konklusjoner. Frittliggende eller empirisk basert arbeid, casestudier, teoretiske gjennomganger eller utvikling av nye metoder kan være aktuelle tilnærminger. I tillegg kommer referanser, eventuell et sammendrag og vedlegg. Lengde og omfang varierer, men oppgaven utgjør gjerne en betydelig andel av studiepoengene i programmet (vanligvis mellom 30 og 60 studiepoeng eller tilsvarende, avhengig av institusjon).

Prosess og vurdering følger ofte et fast løp: valg av tema og problemstilling i samråd med veileder, gjennomføring av prosjektet, skriving og innlevering, etterfulgt av sensur eller eksaminasjon. Mange institusjoner krever at hovedoppgaven blir vurdert av et eller flere sensorer og at den eventuelt følges av et muntlig forsvar. Etiske krav, spesielt ved innsamling av data fra mennesker eller dyr, og krav til åpenhet og dokumentasjon, kan være relevante.

Variasjonene mellom fagområder og institusjoner er betydelige. I noen programmer brukes begreper som hovedoppgave eller masteroppgave om hverandre, mens andre fagfelt kan ha spesifikke krav eller format. Hovedoppgaven er likevel et viktig stadium som demonstrerer forskningskompetanse og evne til faglig sjølstendighet.