Hormonproduksjon

Hormonproduksjon er prosessen der kroppens endokrine kjertler fremstiller og frigjør signalmolekyler som regulerer mange fysiologiske funksjoner, som stoffskifte, vekst, væskebalanse og reproduksjon. Hormoner kan være proteiner og peptider, lipider (steroider) eller små aminosyrederivater. Produksjon og utskillelse skjer i ulike kjertler og organer, blant annet hypothalamus, hypofyse, skjoldbruskkjertel, binyrer, bukspyttkjertel og gonader.

Syntese og lagring skiller seg mellom hormonklasser. Peptid- og proteinhormoner syntetiseres som forløperproteiner og pakkes i sekretoriske vesikler. Steroidhormoner dannes fra kolesterol i mitokondrier og endoplasmatisk retikulum. Mange hormoner lagres midlertidig før frigjøring, mens andre frigjøres ved behov. Frisetting utløses ofte av nervesystemet, hormoner fra andre kjertler eller kjemiske endringer i blodet.

Transport og virkning skjer i blodet, der hormoner kan være bundet til plasmaproteiner eller være frie. De binder spesifikke reseptorer på eller i målcellene, noe som aktiverer signalveier og endrer cellefunksjon. Effektene kan være raske eller langvarige og avhenger av konsentrasjon, reseptornivå og andre faktorer.

Regulering og homeostase skjer primært via hypothalamus-hypofyseaksen, som styrer frigjøring av hormoner fra hypofysen og deretter fra målorganene. Negative feedback-sløyfer begrenser produksjonen når effektor-nivåene er tilstrekkelige; enkelte prosesser bruker positive tilbakemeldinger, for eksempel under fødsel eller melkekproduksjon.

Viktige kjertler og hormoner inkluderer hypothalamus og hypofyse som styrer andre kjertler. Skjoldbruskkjertelen produserer thyroideahormoner (T4 og T3); binyrene produserer kortisol, adrenalin og noradrenalin; bukspyttkjertelen produserer insulin og glukagon; gonadene produserer østrogen og testosteron. Feilproduksjon kan gi tilstander som hypotyreose, hypertyreose og diabetes.