målorganene

Målorganene er organer eller vev som responderer på signaler fra hormoner eller nervesystemet for å regulere kroppens funksjoner. Et målorgan gjør dette ved å ha reseptorer som binder signalmolekyler og utløser en respons i cellene. Hvorvidt et organ er et målorgan, avhenger av tilstedeværelsen av riktige reseptorer og av hvordan signalet blir tolket og videreformidlet i cellen.

Signalene kan være hormoner som fraktes via blodet eller nevrotransmittere fra nervesystemet. Reseptorene kan være plassert i cellemembranen eller inne i cellen, og valget av reseptor bestemmer signalets effekt og hastighet. Noen målorganer har bredt spekter av reagerende væv, mens andre er mer spesifikke.

Eksempler på vanlige målorganer: insulin har lever, skjelettmuskulatur og fettvev som hovedmål; glukagon primært lever; tyreoideahormon virker på mange vev og øker metabolismen; veksthormon har flere mål som lever (IGF-1), bein og muskelvev. Antidiuretisk hormon (ADH) og aldosteron retter seg mot nyrene, mens parathyroideahormon (PTH) påvirker bein og nyre. Større hormonale systemer kan også ha bred effekt på mange organer, og nervesystemet påvirker ofte målorganer som hjerte, tarmkanal og svettekjertler.

Feil i målorganers respons, for eksempel reseptorinsuffisiens eller reseptorabsorpsjon, kan føre til sykdomstilstander som diabetes, hypothyroidisme eller hormonell ubalanse. Forståelse av målorganene er grunnleggende for å beskrive hvordan hormoner og nervesignaler regulerer fysiologi.