Havmiljø

Havmiljø refererer til det fysiske, kjemiske og biologiske miljøet i havet og i kystområdene. Det omfatter vannmassene, bunnen og det mangfoldige livet som lever der, fra overflaten til dypet og fra kyst til åpent hav.

De viktigste abiotiske faktorene er temperatur, saltholdighet, oksygeninnhold, lys og næringssalter, i tillegg til vannbevegelse og trykk. Biologiske komponenter inkluderer fytoplankton og zooplankton, fisk, virvelløse dyr, marine pattedyr og sjøfugler. Samspillet mellom disse faktorene driver primærproduksjon, næringsstoffsyklus og karbonkjemi i havet.

Habitatene omfatter pelagiske soner i åpent vann og demersale soner ved bunnen, samt kystnære habitater som estuarier, mudder- og sandbunn, sjøgressenger og kelp- eller korallhabitater. Økosystemene gir tjenester som mat, biologisk mangfold, karbonlagring, kystbeskyttelse og rekreasjon, i tillegg til kulturelle og vitenskapelige verdier.

Menneskelig aktivitet setter havmiljøet under press. Klimaendringer fører til oppvarming, forsuring og endringer i oksygennivåer; overfiske og habitatødeleggelse påvirker bestandene; forurensning, mikroplast, oljeutslipp og støy skader organismer og habitater.

Forvaltning og bevaring omfatter marine verneområder, bærekraftig fiskeri, forurensningskontroll og klimatilpasning. Forskning og overvåking gir kunnskap til beslutninger, og bidrar til å følge utviklingen i havmiljøet.