Havbunnskart

Havbunnskart er kart som viser havbunnens dybde og topografi. De kalles også bathymetriske kart eller havbunnsDEM-er og gir en visuell framstilling av bunntopografien, fra grunne kystområder til dype havområder. Slike kart er viktige verktøy for navigasjon, maritim planlegging og vitenskapelig forskning.

Data innhentes primært gjennom målinger med ekkolodd på fartøy. Multibeam- og single-beam echosondere bruker lydbølger for å måle dybden under fartøyet, mens side-scan sonar kartlegger bunnteksturen. Sub-bottom-profiler kan gi informasjon om lagdeling under bunnen. I tillegg bidrar satellittbasert altimetri til å supplere dybdeinformasjon i grunne områder ved å utnytte små variasjoner i havoverflaten. Resultatene kombineres til digitale dybdemodeller (DEM) og batymetriske kart med varierende oppløsning.

Produksjon og utgivelse av havbunnskart styres i hovedsak av nasjonale hydrografiske tjenester og marine forvaltningsorganer, ofte i samarbeid med internasjonale programmer. GEBCO (General Bathymetric Chart of the Oceans) koordinerer globale kartleggingsinnsatser, og Seabed 2030 arbeider mot en fullstendig global havbunnskartlegging innen 2030. Innen Europa samles data i EMODnet Bathymetry, som tilbyr åpent tilgang til store mengder dybdeinformasjon.

Bruksområdene omfatter navigasjonssikkerhet og skipsruteneplanlegging, prosjektering og plassering av offshore energi og kabelinfrastruktur, havneutvikling og fiskeriforvaltning, samt marin forskning og habitatkartlegging. Havbunnskart gir også innsikt i geologiske risikoer som skred eller ustabile bunntillstander og underlag, og det brukes i overvåking av klimaeffekter og havmiljø.

Oppløsningen og nøyaktigheten varierer med målemetode og dybde; grunne farvann har ofte høyere oppløsning enn dypere områder. Data er ofte fragmenterte og kan være underlagt lisensiering, men økende satsing på åpne data og internasjonale prosjekter gjør at kartene i dag blir mer tilgjengelige for forskning, næringsliv og offentlig forvaltning.