havoverflaten

Havoverflaten er den øverste grenseflaten mellom havet og atmosfæren. Den består av de øverste vannlagene som kontinuerlig møter vær, lys og luftforhold, og tilstanden kan være rolig eller preget av bølger og skum. Overflaten er dynamisk og påvirkes av vindhastighet, solinnstråling og forskjeller i temperatur og salinitet mellom hav og luft.

Havoverflaten kjennetegnes av et svært tynt overflatelag som ofte kalles havets mikrolag. Dette laget inneholder organiske forbindelser og småpartikler og har stor betydning for utvekslingen av varme, fuktighet og gasser mellom havet og atmosfæren. Mikrolaget spiller også en rolle i karbonkretsløpet og i spredningen av luftbårne stoffer.

Fysiske prosesser ved havoverflaten inkluderer oppvarming av vannet gjennom sollys, varmetap til luften og fordamping. Vind driver bølger og turbulens som blander overflaten med underliggende vannlag og regulerer havets energibalans og kjemiske sammensetning. Bølger, stormer og skyer påvirker albedo og lokal vær.

Betydning: Havoverflaten utveksler varme og karbondioksid med atmosfæren og påvirker klima og vær. Den reflekterer og absorberer sollys og påvirker regionale nedbørsmønstre, havstrømmer og økosystemer som lever i grenseområdet mellom luft og vann.

Observasjon og måling: Satellitter gir data om havoverflatetemperatur (SST) ved hjelp av infrarød og mikrobølgeteknologi, samt informasjon om overflatehøyde og vind. In-situ målinger fra båter, drivende bøyer og andre plattformer bidrar med temperatur, salinitet og gasser.